Historien om Palau Güell
Palau Güell ble designet av Antoni Gaudí mellom 1886 og 1891 for Eusebi Güell, en innflytelsesrik industrileder i Barcelona. Beliggende på 43 Carrer Nou de la Rambla, tvang det trange tomtearealet på 500 m² Gaudí til å organisere rommet over flere nivåer, og skape et kompakt, men raffinert palass. Fasaden, bevisst aust, kontrasterer mot det praktfulle interiøret, og reflekterer Güells sosiale diskresjon, og passer inn i den tette urbane konteksten i sentrum av Barcelona.
Byggingen vekket debatt på den tiden, spesielt rundt de paraboliske veltportene utsmykket med smijernsgitter. Disse elementene, både funksjonelle og dekorative, gjorde inntrykk med sin originalitet. Gaudí integrerte også personlige detaljer, som Eusebi Güells initialer på dørtympans, og brukte lokale materialer som kalkstein til fasaden.
Palasset ble solgt i 1945 til Barcelonas deputasjon med kravet om at det aldri skulle ødelegges eller endres, noe som garanterte bevaringen. Det er klassifisert som kulturminne siden 1969, og oppført på Unescos verdensarvliste i 1984, som del av verker av Antoni Gaudí. Siden da har det vært åpent for publikum som museum, og bevart sin autenticitet, og drives av Generalitat de Catalunya.
Hva man kan se i Palau Güell
Adgangen for besøkende konsentreres om monumentsonen, inkludert interiør og terrasse. Den sentrale vestibulen, under en parabolisk kupole med en lykt på 15 meter, er hjertet i palasset. Gjennomtrængt av stjerneformede åpninger, sprer den naturlig lys, og skaper et subtilt spill av skygger og lys gjennom dagen, og symboliserer Gaudís arkitektoniske innovasjon.
Terrassen, tilgjengelig for besøkende, domineres av de 20 skulpturelle skorsteinene av glasert keramikk. De fungerer som lysbrønner og ventilasjon, samtidig som de tilbyr et unikt arkitektonisk landskap. Fire lysbrønner med paraboliske buer belyser kupolen og lufter loftet, og tillater et diskret utsyn mot utsiden, og er designet for å optimalisere energieffektiviteten fra den tiden. Disse elementene, inspirert av naturen, reflekterer Gaudís organiske visjon, som integrerer funksjonalitet og estetikk i hver detalj. Terrassen, plassert på toppen av bygningen, tilbyr panoramautsikt over Eixample-kvarteret og Barcelonas historiske sentrum.
Interiøret avslører en nøye fordelt struktur over 5 nivåer: kjeller, stueetasje, noble etasje, to øvre etasjer og terrasse. Den noblen etasjen, reservert for sosialt liv, er separert fra private rom. Rommene er designet for å isolere gatestøy, og tilbyr et rolig område i hjertet av byen. Palasset fungerte som kulisse for filmen Profession : reporter (The Last Detail) i 1975, med Jack Nicholson, og forblir et ikonisk sted for katalansk arkitektur.
Arkitektoniske detaljer og anekdoter
De paraboliske veltportene, utsmykket med smijernsgitter, er et ikonisk eksempel på Gaudís innovasjon. Deres originale form vekket debatt på den tiden, men ble raskt anerkjent som et arkitektonisk fremskritt. Dørtympans integrerer initialene til Eusebi Güell, en diskret hyllest til oppdragsgiveren. Disse portene, beliggende på Carrer Nou de la Rambla i Barcelona, tillater funksjonell adgang samtidig som de tilbyr en unik estetikk, som blander struktur og dekorasjon.
Den paraboliske kupolen er perforert med stjerneformede åpninger, som sprer naturlig lys inn i den sentrale vestibulen. Krønet av en lykt på 15 meter, skaper den et spektakulært lyseffekt, og transformerer rommet til et sted for kontemplasjon. Lysbrønnene med paraboliske buer, plassert på terrassen, belyser kupolen samtidig som de tilbyr en diskret utsikt over byen. Disse elementene, designet av Antoni Gaudí, illustrerer hans geni i integrasjonen av lys og ventilasjon i arkitekturen.
Palasset ble klassifisert som kulturminne i Spania siden 1969, med referansen RI-51-0003821. Innskrivelsen på Unesco i 1984 vitner om dens globale betydning. I 1975 fungerte palasset som kulisse for filmen Profession : reporter med Jack Nicholson, og la til en kinematografisk dimensjon til historien. Dette verket, beliggende i Eixample-kvarteret, er ett av sju Gaudí-verker oppført på verdensarvlisten.